KORT MED BONG TEMPLE
av Johanne Christensen, nettredaksjonen
Bong Temple kommer av scenen og blir fanget av oss rett på utsiden av scenedøra, og vi går ut foran Kulturhuset for en kort prat.
Gutta i Bong Temple kommer med en ny og annerledes sjanger til UKM scenen, og innrømmer at selv om stoner metal kanskje ikke er mest populært blant publikum så er det ikke den allmenne meningen de er ute etter og de kommer til å gi full gass uansett.
«Vi er ikke her for å provosere men for å bli hørt, men om vi provoserer noen så er jo det bare et pluss.» innrømmer vokalist Daniel Andersen.
Når vi spør om hva de frykter mest før de går på scenen så er de alle enige om at hovedmålet er å ikke spille alt feil.
«Men jeg var mer redd for at gitaren skulle bli ustemt, for når vi stod bak scenen kom det kald vinn inn utenfra, og da ble muligheten for en ustemt gitar større.» sier gitarist Edward Jessen.
Daniel sier han var mer redd for å sprekke stemmen, mens trommis Henrik Hayes slenger inn at de alltid er redde for at noe kan gå alt uansett.
På spørsmål om de kan beskrive følelsene før de går på scene med et ord svarer Edward etter en lengre tenkepause, «d.f.s.u. Don’t fuck shit up.» sier han før de alle begynner å le.
«Men det er mest adrenalin da.» slenger Henrik inn.
Alt i alt, med alle redsler og ting som kan gå galt fokuserer de på å gi et bra show og ikke spille feil.
«På slutten er det å se publikum og responsen vi får det viktigste.» legger bassist Bendik Gullovsen til tilslutt.
I Arendal er det mest trashmetal og generelt mainstrem metal de fleste nye band spiller, så når Bong Temple spilte på Kilden Rock tidlig i februar var det mange som ble overrasket over dette nye bandet. Bandet ble dannet før jul og i tillegg til å se Daniel Andersen på vokal i stede for på gitar, som mange i Arendal er vant til å se han, er bandets imponerende progresjon overraskende på mange. Mens vi snakker med bandet kommer det folk fra publikum bort og roser dem opp i skyene.
«Jeg ville spille noe stoner musikk og ville begynne å synge, og tenke først på stoner doom og akustisk.» sier Daniel, og legger til at det ikke tok lang tid før de hadde funnet sin sjanger.
Navnet er noe en fort setter spørsmålstegn ved, og etter en kortere diskusjon kommer de frem til at det var Bendik, og ikke Daniel som kom frem til at bandet skulle sette «bong» foran «Temple».
«Og Temple heter vi fordi det er kult, og er et stoner band.» avslutter Daniel.